tag:blogger.com,1999:blog-55291052012-02-16T14:25:24.037+01:00Solnelliken- Nærmøter bøkerJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.comBlogger641100tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-12318537102207486922012-02-04T18:36:00.000+01:002012-02-04T18:37:31.181+01:00Athol Fugard - Tsotsi
Fikk denne av datteren min, og har endelig lest den ut. Liker godt Fugard, både Athol og datteren hans, Lisa. Tsotsi er en sterk historie fra en township i Johannesburg, der alt dreier seg om overlevelse, og menneskeliv er uten verdi. Synes Fugard klarer å skildre en avstumpet drapsmann på en overbevisende måte. Også overgangen da han plutselig får/tar ansvar for et spedbarn. Boken ble John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-44709398547180535722012-01-13T13:49:00.001+01:002012-02-04T19:12:13.141+01:00Michel Houellebecq - Kartet og terrenget
Begynner å bli en god stund siden jeg leste denne, så det blir nokså ovefladisk, dette. Jeg hadde aldri lest noe av ham før, og som en som for det meste beskjeftiger seg med engelskspråklig litteratur, er det alltid litt forfriskende å begi seg ut i mindre kjente farvann. Boken er nokså tynn, relativt lettlest. Den har en hovedperson som er en noe mislykket kunstner, men som på nokså tilfeldig John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-87283922242399986852011-10-19T11:44:00.000+02:002012-02-04T18:36:57.735+01:00Jonathan Franzen - Freedom
Oioioi. Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Men jeg har lest flere bøker, så det kan vel hende det kommer litt mer framover. Den første av de siste bøkene jeg har lest, er altså Freedom av Jonathan Franzen. Og hva skal man si om en slik bok. Alle er jo enige om at den er fantastisk, og det er den. Men hvorfor? Selve handlingen kretser rundt et par, som gifter seg, får barn og skillerJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-10350175635876623342011-05-16T10:32:00.004+02:002012-02-04T18:37:44.483+01:00Ian McEwan - Solar
Ble endelig (?) ferdig her om dagen, har holdt på med den en stund. Ikke fordi den var tung å lese, men det er mye annet som foregår i tilværelsen. Og dette er en bok det absolutt er verdt å lese. McEwan holder jo et nivå som sjelden skuffer (jeg har ikke lest alt han har skrevet).
Den utvendige rammen er noen utdrag/perioder i livet til Michael Beard, fordums nobelprisvinner i fysikk, med John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-72291574854362499322010-12-04T00:01:00.002+01:002011-08-29T14:31:26.121+02:00Lars Saabye Christensen - MaskeblomstfamilienHar hatt denne liggende lenge, faktisk helt siden den kom. Er egentlig ingen stor fan av LSC, men fikk en følelse av at denne boken skilte seg litt ut, på en positiv måte. I og med filmatiseringen i år - en film jeg riktignok ikke har planer om å se - grep jeg til den da jeg var syk et par dager. Og den var fengende, jeg måtte lese den ut. Men det er jo en bisarr historie, egentlig ikke så mye å John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-24542321969207346922010-11-16T12:47:00.001+01:002011-03-28T15:09:14.754+02:00Nicole Krauss - History of LoveNydelig roman om levd liv, muligheter som glapp, tapt kjærlighet, skjebne og tilfeldigheter. Et litt intrikat puslespill som går opp til slutt. Om enn i moll. Jeg leste den på engelsk, men den finnes i norsk oversettelse (Aase Gjerdrum). Handlingen utspiller seg for det meste i New York, men også i Polen og Sør-Amerika. Det er også et historisk spenn som strekker seg fra tiden før første John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-82243510333585399102010-09-19T14:26:00.001+02:002010-09-19T14:27:33.031+02:00Venter på 6-erenGjorde meg ferdig med 5-eren for en stund siden, og venter utålmodig på siste bind. Tenkte jeg skulle fordrive ventetiden med Johan Harstads Hässelby, som jeg har hatt liggende på vent. Hadde bare kommet noen sider avgårde, før det slo meg hvor platt, banal og uinteressant den var. Er jeg blitt litterært bortskjemt? Har også snust litt på Thomas Espedals Gå: Eller kunsten å leve et vilt og John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-5795230851637307852010-06-20T16:46:00.002+02:002010-09-17T10:56:41.920+02:00Holder kokenJada, holder koken. Begynner nå på bind 3. Hadde vel egentlig tenkt å gi meg etter bind 2, men dette er så bra at jeg holder ut litt til. Jeg ler av alle de flinke litteraturanmelderne som tror de har gjennomskuet Knausgårds "prosjekt", og som i tråd med dette uttaler seg om hvorvidt han innfrir med bindene som kommer. Hvorfor denne voldsomme trangen til å definere hva som er hans "prosjekt"? John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-77174156945606618952010-06-03T22:46:00.002+02:002010-09-19T14:40:20.702+02:00Knausgård-kodenEivind Tjønneland sier han har knukket den. Tror ikke det. Så langt ifra. Ikke Kjærstad heller. Han er jo fullstendig på jordet. Men det har jeg. Dette er Karl-Oves prosjekt: Han skriver godt. Usannsynlig godt. Og han vet det selv. Han elsker å skrive, vil skrive, mye. Men om hva? Se det er verre. Hvorfor ikke ta et stoff han kjenner til fingerspissene, der strukturen gir seg selv? Og samtidig John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-78858878339203183662010-01-20T11:18:00.007+01:002010-09-17T10:56:50.849+02:00Karl Ove Knausgård - Min kamp 1Ja, har ikke lest den ut ennå, altså. Men følte bare trang til - i lys av Kjærstads utspill - å erklære min helhjertede støtte til Knauser'n. Samma for meg hvor unison og kritikkløs dagspressens kritikk er, når boka er så god som den er (hittil). Det skal innrømmes at jeg har vært K-fan fra hans første bok. Og Kjærstad har jeg aldri likt. Synes han skriver dårlige bøker og er altfor opptatt av å John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-63188106994527261762009-04-14T15:31:00.002+02:002010-09-17T10:57:14.150+02:00André Brink - Other LivesSå var boken lest til ende. Noen kjepper i hjulene her... For det første dukker The Blue Door opp igjen, som første del av boken. Den hoppet jeg over, for den hadde jeg jo lest før. Dertil kommer det faktum at lesingen har vært noe rykkvis og sporadisk. Dermed ble det noe vanskelig å holde tråden i den nokså kompliserte handlingen. Men likte jeg boken? Selvsagt!John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-17296828002289323852009-01-05T10:00:00.002+01:002010-09-17T10:57:31.976+02:00Arto Paasilinna - Den ulende møllerenFikk denne anbefalt av en kollega, og satte i gang. En nokså burlesk og grovkornet historie fra de finske skoger. Et fargerikt persongalleri og friske tak. Handler om en møller som slår seg ned i en liten, finsk landsby langt nord. Han er en smule spesiell, blir oppfattet av omgivelsene som lettere sinnssyk, og historien dreier seg om hans skjebne i lokalsamfunnet. Skal ikke røpe slutten, men denJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-40651909294733162542008-11-13T10:13:00.003+01:002010-09-17T10:57:41.511+02:00Zadie Smith - On BeautyBøker av denne forfatteren har jo liksom ligget og lokket lenge, men først nå har jeg gitt meg i kast. Og det var jo ikke ueffent. Handlilng fra universitetsmiljø i Boston, samt en liten svipptur innom London. To akademikerfamilier med litt forskjellig innstilling til ting vikles inn i hverandre, og får utfordret en del holdninger. Det blir et ganske stort sammensurium av karrierekamp, John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-42744154406708234512008-07-02T14:40:00.004+02:002010-09-17T10:57:52.676+02:00Philip Roth - EverymanLenge siden jeg har lest noe av Roth. Det må ha vært i studietiden. Denne lille boka var forsåvidt raskt unnagjort, ikke mye motstand. Og det kan jo være behagelig, men det tyder vel ikke på den helt store leseropplevelsen. Han skriver godt, språket er nokså frydefullt. Men jeg ble litt forvirret av komposisjonen, og satt vel ikke igjen etterpå med følelsen av å ha lest noe veldig stort og viktigJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-5507665498444561762008-06-11T11:21:00.002+02:002010-09-17T10:58:06.213+02:00Scott F. Fitzgerald - Tender is the NightHar ikke vært så flink til å rapportere lesing i det siste, men her kommer altså noen ord om sist leste bok. Fitzgerald skriver jo elegant, og litt deilig å kjenne et pust fra en ganske annen tid. Handlingen er stort sett lagt til Sør-Frankrike, men med turer innom andre steder i Europa. En slags kjærlighetshistorie med nokså labert utfall. Trekant-drama, får en vel nesten si. Deilig er det også John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-10251756393385103102008-02-20T17:30:00.003+01:002010-09-17T10:58:15.273+02:00Marian Keyes - Anybody Out There?Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-21790490156978881962008-01-19T19:09:00.001+01:002010-12-07T09:17:34.256+01:00Det leses - bevares!Det leses bare ikke så veldig mye for tiden. Tar nok en liten pause i denne bloggen. Er for øyeblikket på Rhodos, der jeg sitter og oversetter på heltid på et forfatter-/oversettersenter. Skal være her i en måned. Kommer sterkere tilbake. Leser i øyeblikket An Equal Music av Vikram Seth. Før det, Kafka på stranden, av Haruki Murakami. Sistnevnte likte jeg veldig godt. Den fungerte ypperlig i Ika John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-32427386271803149112007-11-19T13:02:00.000+01:002010-09-17T10:58:28.007+02:00Per Olov Enquist - Kaptein Nemos bibliotekJa, jeg begynte forresten på denne her om dagen. Kom vel til side 20 eller 30, men da kjedet jeg meg så voldsomt at jeg bare måtte legge den vekk. Fullstendig uinteressant.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-75748430263060965372007-11-19T12:47:00.000+01:002010-09-17T10:58:37.299+02:00Alice Munro - The Love of a Good WomanJa, har gjort unna nok en novellesamling av Munro. Vet ikke om jeg kan si så mye fornuftig om den, annet enn at den holdt forventet Munro-kvalitet og var en fin opplevelse. Det må da ligge en Nobelpris i lufta her etter hvert.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-26487604045707768242007-10-11T21:00:00.000+02:002010-09-17T10:57:14.150+02:00André Brink - The Blue DoorOoops. Holdt nesten på å glemme boka som fikk meg til å bryte forsettet mitt. Brink med ny bok! The Blue Door. Kom tilfeldigvis over den på nettet. Har aldri sett den før, men den er tydeligvis publisert nylig, i all hemmelighet. En relativt kort tekst, med mystiske og drømmeaktige, nesten magiske trekk. Handler om en mann som går inn gjennom den blå døra til huset sitt og inn i en annen, John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-14549692181620474882007-10-11T20:42:00.001+02:002010-12-07T09:18:33.445+01:00Okay, okay... Så holdt det ikke så lenge. Gammel vane vond å vende. Har lest litt. Men hva? Tja, jeg gjorde unna Swanns kjærlighet av Marcel Proust. Tragisk kjærlighetshistorie mellom Swann og Odette. Hun er av litt ringere byrd enn ham, og det var tydeligvis ikke bare bare i Paris mot slutten av 1800-tallet. Men vi snakker vel likevel om borgerskapet, så vidt jeg kan skjønne. Han er en damenes venn, men John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-38613868338852937092007-08-23T12:07:00.001+02:002010-12-07T09:19:07.604+01:00Slutt på lesing
Av forskjellige grunner har jeg pålagt meg selv fullstendig leseforbud. Bøker jeg har lest siden sist:Paul Auster, Travels in the Scriptorium
Ian McEwan, Saturday
som begge var meget bra. I McEwans tilfelle, kanskje hans beste (selv medregnet den usedvanlig godt oversatte On Chesil Beach...)Men nå er det altså slutt. Ikke mer lesing. John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-16071952306529802542007-02-27T14:00:00.000+01:002010-09-17T10:58:54.078+02:00Paul Auster - Mr. VertigoOkay, jeg er visst inne i en Auster-stim. Men det er ikke det verste man kan være. Boken handler om en gutt som blir plukket opp i rennesteinen rundt omkring 1920-30, av en merkelig fyr som lover å lære ham å fly. Og gjennom traumatiske øvelser og merkelige opplevelser lærer gutten seg faktisk kunsten. Boken handler vel en del om vennskap og kjærlighet, savn og tap. Og sabla godt fortalt.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-70194664282931638082007-02-08T11:01:00.000+01:002010-09-17T10:58:54.079+02:00Paul Auster - Hand to MouthHar begynt på denne noen ganger, uten å komme så langt. Denne gangen tok jeg fart, og kom helt i mål! Og det var en god opplevelse. Halve boka er en selvbiografi, fram til rundt den tiden han får publisert sine første skriverier. Resten er tillegg: to skuespill og en krimroman (Squeeze Play). Morsomt å lese om hans bestrebelser som ung forfatterspire i Paris og New York. Og morsomt å lese hans John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-77740069769406793872007-01-23T13:38:00.000+01:002010-09-17T10:59:08.135+02:00Michail Bulgakov - Mesteren og MargaritaTok fatt på denne i jula, og ble ferdig her om dagen. Tja. Vel. Hm. Frodig og fresk historie. Godt fortalt, godt språk (takk, oversetter Erik Egeberg). Men likte jeg den? Ikke så veldig godt, egentlig. Jeg er redd mine begrensede kunnskaper om russisk historie sikkert gjorde sitt til at jeg ikke fanget opp alle referanser og hentydninger. Fantasifull og frodig historie, men jeg skjønte liksom John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-58636452183717514622006-11-05T20:11:00.001+01:002010-12-04T00:03:09.200+01:00Richard Powers - The Echo MakerJa, etter å ha lest The Time of Our Singing, som jeg likte godt, var det ingen vei utenom Powers' siste roman. Boken er vel en form for sykdomshistorie. Mark, en nokså ressurssvak, men likevel en slags gladgutt, forulykker og pådrar seg legehistoriens første Capgras-syndrom utløst av en ulykke. Syndromet går ut på at han kommer seg så å si 100 %, men han vil ikke vedkjenne seg sine nærmeste. Han John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-6692607720223895872006-09-18T10:30:00.000+02:002010-09-17T10:59:22.061+02:00Klas Östergren - GentlemenLeste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og LeoJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1155900431003371392006-08-18T13:24:00.000+02:002010-09-17T10:59:31.638+02:00John Updike - TerroristUpdike skuffer aldri. Fengslende historie skrevet med et nydelig språk. Enkelte avsnitt ble jeg sittende og lese både to og tre ganger, for det er så velformulert. Boken handler om en gutt i New Jersey, med egyptisk far og irsk mor, som i mangel av noe bedre å identifisere seg med, blir hekta på Islam. Det ender med at han vikles inn i et terrornettverk. Boken anbefales på det varmeste.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1155899773916493822006-08-18T13:07:00.000+02:002010-09-17T10:59:40.089+02:00Thure Erik Lund - GrøftetildragelsesmysterietLenge siden sist. Men man har da lest. Blant annet denne romanen med den forferdelige tittelen. Det kan være en slags trøst at innholdet er like forferdelig, hvis ikke verre. Dette er møl. Jeg gir blaffen i om han genierklæres i tabloidene og andre steder. Her slår den ene setningen den andre ihjel, og det er umulig å få tak på substansen. Jeg mistenker at det ikke finnes noen. Mulig jeg er for John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1145607953344269792006-04-21T10:22:00.000+02:002010-09-17T10:59:49.685+02:00Klaus Kinski - Uncut Fikk denne anbefalt av en litt rufsete kollega, som mente det var på høy tid at den ble oversatt til norsk. Ved endt lesning er jeg litt i tvil. Spennende skjebne, bevares, men noe stort litterært verk er det ikke. Demonstrerer hvordan selv det å lese om et utsvevende seksualliv kan bli monotont og direkte kjedelig i lengden.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1140092931560247322006-02-16T13:24:00.000+01:002010-09-17T10:59:57.627+02:00Alan Paton - Cry, the beloved country Har alltid hatt litt dårlig samvittighet over at jeg ikke har lest denne klassikeren innen sørafrikansk litteratur. Nå har jeg lest den, og det var på tide. Veldig engasjerende, innsiktsfull og nyansert roman, som på svært overbevisende vis beskriver konfliktene mellom landsby- og stammeliv, landsby- og byliv, konflikter mellom svarte og mellom hvite og svarte og mellom hvite. Her dekkes det John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1138220420987698552006-01-25T21:16:00.000+01:002010-09-17T11:00:08.516+02:00Peter Høeg - Forestilling om det 20. århundreJeg synes på mange måter at historien ble litt springende og flyktig, men det gjenspeiler på mange andre måter det som vel må kunne kalles tematikken i boka -- tilværelsens tilfeldigheter og skjebnens luner. Likevel blir jeg sittende igjen med en liten usikkerhet vedrørende hva boka vil. Hva sitter jeg igjen med etter å ha lest denne fortellingen? Jo, jeg sitter netttopp igjen med en følelse av John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1135346463693256202005-12-23T14:57:00.000+01:002010-09-17T11:00:17.701+02:00Paul Auster - The Brooklyn FolliesNy roman av Paul Auster, i kjent Auster-stil. Det fortelles lunt og menneskelig om en rekke mer eller mindre skadeskutte skjebner. Nokså innviklede konstellasjoner og historier-i-historier, også dette i kjent stil. Alt har sitt utspring i et nabolag i Brooklyn, hvor de forskjellige skjebnene finner hverandre og forløses på forskjellig vis, med raushet og varme.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1134028600325319032005-12-08T08:49:00.000+01:002010-09-17T11:00:28.755+02:00Alice Munro - RunawayEtter å ha hatt den kanadiske forfatterinnnen Alice Munro i bakhodet i mange år uten å ha lest noe særlig av henne, kastet jeg meg over den nye, kritikerroste novellesamlingen Runaway. Jeg er ellers ikke så begeistret for noveller - det tar tid å sette seg inn i en oppdiktet virkelighet, og det blir det fort skuffende når historien plutselig er slutt. Men disse novellene var nydelige, intet John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1131090709595110962005-11-04T08:45:00.000+01:002010-09-17T11:00:46.934+02:00Andrew Miller - The Optimists Nettopp lest ut The Optimists av Andrew Miller. Leste boka først og fremst fordi jeg skal oversette den, men da jeg var ferdig, var jeg enig med meg selv om at den var noe av det bedre jeg har lest på lenge. Handler om en britisk fotojournalist som får litt problemer med seg selv og omgivelsene etter å ha dekket et folkemord i et ikke navngitt afrikansk land. Han går vel rett og slett i hundene,John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1129708259615147362005-10-19T09:38:00.000+02:002010-09-17T11:01:07.811+02:00André Brink - Praying Mantis Ja, etter den litt skuffende/svake Before I Forget var det en lise å lese en solid Brink-roman igjen. Dette er en historisk roman, med handling lagt til Cape-området (i vid forstand) rundt slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Hovedpersonen er en hottentot ved navn Cupido Cockroach. Han er en person med en viss åndelig kapasitet, som går fra stammereligion til kristendom, og John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1129112896779452462005-10-12T12:25:00.000+02:002010-09-17T11:01:25.005+02:00Zakes Mda - Heart of Redness Fantastisk fortelling om en isolert stamme og deres befatning med og reaksjoner på den hvite, britiske/nederlandske kolonialiseringen av Sør-Afrika. Paralellhistorie i nåtiden, der man ser hvordan intern splid som oppsto på 1800-tallet fremdeles lever i beste velgående, og at det jaggu ikke er lett å forene vestlig sivilisasjon med tradisjonell stammekultur (ingen overraskelse, men veldig godt John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1126611399131230342005-09-13T13:16:00.000+02:002010-09-17T11:01:40.648+02:00Richard Powers - The Time of Our Singing Ja, jeg kom gjennom i løpet av en lang sommer. Fordelen er at den er så lang og delvis stillestående og tilbakevendende, at det er fullt mulig å lese en bok eller to innimellom uten å komme helt ut av det. Men boka var kjempegod. Handlingen strekker seg fra 1939 og fram til våre dager. Fortelleren heter Joey, bror av Jonah og Ruth. De er barn av den tysk-russiske jødiske matematikeren David John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1123749185399528672005-08-11T10:25:00.000+02:002010-09-17T11:02:03.672+02:00Q and Aav Vikas Swarup, indisk diplomat, var en av forsommerens store leseopplevelser. Fikk den anbefalt av min svigerfar, som hadde den med seg etter en reise i India. Fantastisk drivende lesning, et besnærende plot og gode skildringer både av personer og miljø. Den sentrale handlingen går ut på at en fattiggutt, gjennom en skjebnens tilskikkelse, kommer borti ting som setter ham i stand til å svare John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1123663899565693742005-08-10T10:34:00.000+02:002010-09-17T11:02:31.972+02:00Holdt nesten på å glemme Jonathan Safran Foers Ekstremt høyt & utrolig nært, som jeg gjorde unna på forsommeren. Fikk den så varmt anbefalt at det måtte bli litt skuffende, men jeg likte den ganske godt likevel. Irriterte meg litt over den bråmodne, overintelligente, eksentriske og virkelighetsfjerne 13-årige hovedpersonen, men så hadde han nettopp mistet faren sin i 9/11-katastrofen, så han hadde forsåvidt allJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1123584873699689272005-08-09T12:47:00.000+02:002010-09-17T11:02:59.449+02:00Oj, oj, oj som tida fly. Har nok lest en bråte med bøker siden jeg var innom her sist, men den jeg husker best i farta, er nok Hari Kunzrus Transmission. Den vever på et vis sammen tre livsløp, eller skjebner, med vidt forskjellig bakgrunn. Data-nerd fra India, dot.com-forretningsmann fra London og en Bollywood-stjerne. Kunzru skriver veldig godt og skaper en besnærende intrige det er en fryd å nøste seg John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1105707257618211302005-01-14T13:49:00.000+01:002010-09-17T11:35:01.356+02:00Coetzee igjenLest ferdig Disgrace av J.M. Coetzee. Handler om en universitetsprofessor hvis liv går litt i hundene etter et forhold til en ung studine. Han beklager det inntrufne, men nekter å be om unnskyldning. Dermed skyves han ut i kulden, og han opplever etterhvert flere sider ved post-apartheid Sør-Afrika som ikke bare er av det gode. Veldig fengende bok med mange interessante betraktninger. Her er John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1098213748320220632004-10-19T21:18:00.000+02:002010-09-17T11:35:18.254+02:00Jo, jeg har jolest ferdig Brink-boka, Before I Forget. Men denne gangen må jeg nok si at Brink skuffer en smule. Etter å ha vært i Sør-Afrika selv i november/desember 2003, var det morsomt å kjenne seg igjen i Cape Town, men innholdsmessig syntes jeg ikke boken holdt helt mål. Det blir litt for mange eksepsjonelt interessante mennesker og for mye løssluppen og kreativ sex. Misunnelig, javel, men tross alt. HerJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1098115393062629272004-10-18T17:57:00.000+02:002010-09-17T11:35:45.088+02:00Ferdiglest bokDa er jeg ferdig med Vindens skygge, av Carlos Ruiz Zafón, oversatt av både Kjell og Kari. Fikk den til bursdagen min uten egentlig å vite noe som helst om den. Til å begynne med syntes jeg den virket vel pompøs, men så er det lenge siden jeg har lest spansk litteratur. Jeg er kommet litt ut av stilen. Etterhvert falt den på plass, og da var jo boken riktig fornøyelig til tider, selv om det blir John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1094806973806184752004-09-10T10:42:00.000+02:002010-09-17T11:01:07.812+02:00Ny roman av André BrinkFor en uforbederlig Brink-fan, er jo dette en begivenhet. Jeg løp til bokhandelen og kjøpte den med det samme, og gleder meg til å stupe inn i den. Foreløpig ser ikke anmeldelsene så gode ut, denne her, for eksempel, men vi lar ikke det legge en demper på begivenheten, gjør vi vel?John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1094125269521693762004-09-02T13:35:00.000+02:002010-09-17T11:36:02.455+02:00Ny bok ferdiglest!Gjorde meg ferdig med Paul Austers Oracle Night i løpet av en ukes tid. Veldig drivende fortelling i typisk Auster-stil, med mange lag og fortellinger i fortellingen. Kan nesten gå litt i surr etterhvert, men det er vel også meningen. Auster forsøker (tror jeg) å vise hvordan skjebner knyttes sammen, både i "virkeligheten", i fiksjonen, og mellom fiksjon og virkelighet. En slags tilfeldighetens John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1092988914713120452004-08-20T09:42:00.000+02:002010-09-17T11:36:48.120+02:00UnnskyldningNoe av grunnen til at det går litt i rykk og napp med lesing, er naturligvis at jeg oversetter. Og bøkene jeg skal oversette, må jeg naturligvis lese, og til slutt selvfølgelig, ja - oversette. Og det tar jo noe tid. Holder for øyeblikket på med Sara Paretskys Blacklist. Og så holder jeg på å lese den neste jeg skal gi meg i kast med: Joan London, Gilgamesh. Paretsky skriver krim, så hvis du John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1092924155138278632004-08-19T16:00:00.000+02:002010-09-17T11:37:14.039+02:00Oj, tida gårHva har jeg så lest siden sist? Jo, jeg har lest Rohinton Mistry, A Fine Balance. En veldig godt fortalt historie fra et eksotisk miljø. For noen skjebner! Og for et land (India)! Tror jeg er glad jeg ikke ble født som en liten ubemidlet foreldreløs gutt i Calcutta. Samtidig som romanen beskriver noen elendig skjebner i de usleste kår, og hvordan enkeltmennesket er et hjelpeløst offer for John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1084446199907177392004-05-13T12:57:00.000+02:002010-09-17T11:37:34.690+02:00Stått litt stille med lesing i det sisteDvs. jeg har jo lest, men mer pliktmessig. Er nesten gjennom Lykke-Per av Henrik Pontoppidan, som var en postitiv overraskelse. Godt skrevet og innsiktsfullt skildret, fra København og deler av Europa rundt 1900. Frisk stil og friske meninger, selv om han kanskje seifer litt mot slutten.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1080226601716480122004-03-25T15:56:00.000+01:002010-09-17T11:37:54.211+02:00Tja, hva har vi lest siden sist?Jo, jeg kom meg gjennom Margaret Atwoods The Blind Assassin. Den var jo bra, den. Lang, og litt intrikat. Men bevares, flott bok. Tinic Talén i VG llikte den kjempegodt.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1076075000378522822004-02-06T14:43:00.000+01:002010-09-17T11:38:30.582+02:00Tja.Lest en del siden sist. Kom meg gjennom DBC Pierres Vernon God Little (Booker-prisen 2003). Traurig og deprimerende, og sjelden har vel en slags happy end vært mer etterlengtet. Er det virkelig folk som lever sånn? Sier en del om det amerikanske samfunnet også, som en vel for så vidt kan si nesten hva en vil om, og fremdeles ha delvis rett.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1071073962407766882003-12-10T17:32:00.000+01:002010-09-17T11:38:45.095+02:00Ikke egentligså mye nytt å melde. Men Coetzee fikk nobelprisen, han, og holdt et foredrag som var herlig! Han klarer på en vanvittig måte å berøre helt sentrale mellommenneskelige problemstillinger mens han tilsynelatende snakker om noe helt annet. Snakker om helhet som er større enn summen av delene!John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1069097487550515242003-11-17T20:31:00.000+01:002010-09-17T11:39:17.600+02:00Nye leste bøkerKommer litt ut av det nå, men jeg tror bare jeg har lest en bok siden Mistry. Og det er Youth av J.M. Coetzee. Tenkte jeg skulle lese meg litt opp før turen til Sør-Afrika, komme litt i steming, liksom. Og det har jeg gjort. Boka var bra. Det er jo en litt sånn mimrebok, regner med at det meste her er selvopplevd og at boka er mer for memoarer å regne enn egentlig roman. Men det er jo greit av ogJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1066645081596973172003-10-20T12:18:00.000+02:002010-09-17T11:37:14.039+02:00Ny Bok - og ferdig! Rohinton Mistry Such a Long Journey.Den gikk fort. Men den var fin! Eksotisk og frodig fortelling fra Bombay. Mange pussige personligheter og mange mellommenneskelige problemstillinger. Svært troverdig og i grunnen veldig sympatisk hovedperson/forteller. Viser et India som er utrolig sammensatt og mangfoldig. Tror jeg skal lese mer av Mistry.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1066644911906235782003-10-20T12:15:00.000+02:002010-09-17T11:39:39.688+02:00Ferdig!Ja, så var jeg ferdig med Brautigan. Tja. Greit nok. Sjarmerende skrevet, men satt jeg egentlig igjen med så mye? Egentlig ikke.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1064831246339578882003-09-29T12:27:00.000+02:002010-09-17T11:39:39.689+02:00Ny Bok: Richard Brautigan, So the Wind Won't Blow it AwayKom over denne karen i noen lesetips av Frode Grytten. Aldri hørt om ham før, men det bør man kanskje ikke si høyt? Kommet halvveis, men er vel ikke helfrelst. Som Beat-forfatter minner han jo om Kerouac og praktiserer det som ble kalt "Spontaneous prose". Artig å lese, litt underfundig og vittig, men noe stort budskap til menneskeheten har han vel ikke.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1064830593329834042003-09-29T12:16:00.000+02:002010-09-17T11:47:16.271+02:00Ferdig!Greit. Da er Underworld unnagjort. Puh. Men den var da verdt bryet. Selv om en med min tidligere nevnte hukommelse sleit litt når det stadig dukka opp folk som ikke hadde vært nevnt på 200-300 sider. En slags mosaikk og stor fortellerkunst. Litt skuffende ble det da jeg kastet meg videre på Cosmopolis. Her ble det mye rot og lite ull, synes nå jeg. Usammenhengende og poengløst. Lite overbevisendeJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1060938009892397042003-08-15T11:00:00.000+02:002010-09-17T11:47:02.187+02:00A GUIDE TO READING Don DeLillo's UNDERWORLDDenne siden får jeg visst kikke litt nærmere på når jeg får tid... There are only connectionsJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1060937745271940862003-08-15T10:55:00.000+02:002010-09-17T11:47:02.188+02:00Bubbling UnderHer er en anmeldelse som er urovekkende for en leser som meg, som ikke husker så godt det jeg leste i går. Gary Marshall gets immersed in Don DeLillo's UnderworldJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1060937442273578372003-08-15T10:50:00.000+02:002010-09-17T11:47:02.189+02:00Ny bok: UnderworldDa er jeg i gang med ny bok, en murstein. Don DeLillos Underworld. Foreløpig er jeg bare ca. 100 sider på vei, men det virker lovende. Forskjellige tråder, både i tid og rom, som såvidt begynner å berøre hverandre. Dette tror jeg blir bra.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1060937312729076632003-08-15T10:48:00.000+02:002010-09-17T11:41:28.941+02:00Ferdig!Da er boken ferdiglest, og var nok litt skuffende. Det er på en måte ingen roman. Det mangler plot og intrige og er mer en sammenrasket reiseskildring skrevet på en til tider sjarmerende måte.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1057049737126287352003-07-01T10:55:00.000+02:002010-09-17T11:41:28.942+02:00You Shall Know Our Velocity by Dave Eggers | PopMatters Book ReviewDenne anmeldelsen er litt mer positiv, til tross for at den er gjennomsyret av innvendinger. Helt i Dave Eggers stil.You Shall Know Our Velocity by Dave Eggers | PopMatters Book ReviewJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1057049590756070132003-07-01T10:53:00.000+02:002010-09-17T11:41:28.943+02:00You Shall Know Our Velocity - Not Quite Staggering - The Yale Review of BooksLitt nedslående anmeldelse her, men den bekrefter forsåvidt mine gryende mistanker...You Shall Know Our Velocity - Not Quite Staggering - The Yale Review of BooksJohn Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5529105.post-1057048916740409422003-07-01T10:41:00.000+02:002010-09-17T11:41:28.943+02:00You shall know our velocityEr i gang med den siste boka til Dave Eggers. Foreløpig synes jeg den er litt vimsete og naiv, men han skriver jo artig og friskt.John Erik Lindgrenhttps://profiles.google.com/103702311564341605460noreply@blogger.com0